Mange norske skolebarn har vært på Kon-Tiki museet på Bygdøy i Oslo og sett den historiske flåten som Thor Heyerdahl brukte på sin ferd over Stillehavet. Betydningen av den lange, vanskelige ferden har blitt noe overdrevet i norske historiebøker, men det faktum at et ørlite mannskap klarte å tilbakelegge nesten 7000 kilometer om bord på en primitiv flåte, bygd kun ved hjelp av tusen år gammel teknologi er fremragende.

En klar misjon bak Heyerdahls ferd

Thor Heyerdahl ville bevise at de små øyene i det vestlige Stillehavet ble befolket av mennesker som tok seg over havet på flåter fra Sør-Amerika, det stikk motsatte av hva den offentlig godkjente teorien tilsa. Selve ferden tok over ett hundre dager og bydde på utallige vanskeligheter, inkludert sammenstøt av ulike personligheter – det er ikke bare bare å tilbringe en tredel av et helt år omringet av kun fem andre mennesker døgnet rundt. Thor Heyerdahl lykkes med å bevise at det faktisk var mulig for forhistoriske indianere å krysse Stillehavet, men hans teori er fortsatt lite sannsynlig.

Med moderne teknologi har teorien klappet sammen

Moderne genforskning har faktisk klart å mer eller mindre motbevise Heyerdahl – de aller færreste innbyggerne i Polynesia har genetisk tilkobling til de gamle indianerne i Sør-Amerika. Dessverre. Kon-Tiki og Thor Heyerdahl har uansett gått inn i historien som en av de mest ambisiøse, vanvittige reisene noensinne.